Intervju: Oskar Dahlsbakken

Oskar Dahlsbakken er en 24 år gammel filmfotograf fra Hamar, som nettopp har skutt sin fjerde spillefilm. Bli bedre kjent med Oskar her.

Fortell litt om deg selv
Jeg jobber freelance som filmfotograf, er en del av FilmBros og har nettopp skutt ferdig min fjerde spillefilm. Har en samboer, en sønn og en hund.

Du, din bror Henrik Martin og resten av Filmbros er nå aktuell med spillefilmen Cave, som allerede har gått på kino en stund. Hvorfor ønsket dere å lage akkurat denne filmen?
Det har egentlig vært en guttedrøm å lage en film som «CAVE». Det er en sjangerfilm som er laget utelukkende for å underholde. «CAVE» er den mest utfordrende og farlige produksjonen som er gjort i Norge noen gang, med tanke på hvor vi har vi har filmet. Flere hundre meter inn i fjell med trange åpninger og ganger jeg så vidt klarte å krype igjennom. Det er totalt mørkt og mange steder man kan trå feil. Alt utstyret var vi hadde med oss ble pakket i mange små kollier for å gjøre det praktisk mulig å få det helt inn til riktig hulerom de ulike scenene skulle skytes i. Grotter er ikke for hvem som helst. Som filmfotograf er jeg så takknemlig for å ha gjort «CAVE». Også er det utrolig hyggelig at den allerede er solgt til mange land over hele verden.

Trailer "CAVE"



Hva var det med filmfoto som fanget deg, og gjorde at det var veien du valgte å gå?
Det synes jeg er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg har alltid hatt kreative og visuelle interesser. Jeg gikk i kunstgruppa på Kulturskolen hvor jeg malte og tegnet mye, noe jeg fortsatt gjør når jeg finner tid til det. Jeg vet ikke hvordan andre opplever det de ser, men jeg ser alltid komposisjoner, nesten uansett hva jeg gjør. Første gang jeg opplevde å være på et ordentlig filmset ble jeg helt hekta og siden da hadde jeg lyst til å bli filmfotograf, det er ti år siden nå. Jeg synes det er utrolig interessant å jobbe med å fotografere en falsk virkelighet som skal framstå så troverdig som overhode mulig. Å kunne lage bilder som forteller og tilfører handlingen noe mer enn bare å avfotografere det som befinner seg foran kamera gir meg utrolig mye. Selve komposisjonen eller hvordan lyset treffer et ansikt, som sammen med det som skjer i bildet kan få folk til å føle mye. Jeg føler meg veldig privilegert som får jobbe med noe jeg blir totalt oppslukt av.

Hvilke type filmer inspirer deg?
De få filmene som er så godt laget og treffer meg på en måte som gjør at jeg ikke har noe annet valg enn å bli trukket inn i handlingen. At jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn det som blir fortalt, men kun befinner meg i filmens virkelighet.  Hvis ikke tenker jeg alt for mye på det filmtekniske når jeg ser en film. Hvordan scener er lyssatt og skutt. Det er ikke nødvendigvis thrillere eller actionfilmer som klarer å fange min totale oppmerksomhet, heller tvert imot. De filmopplevelsene jeg har opplevd på denne måten kan like gjerne være karakterdrevne dramaer som treffer et eller annet.

Det sies at teknologiske fremsteg har gjort det "enklere å skape fine bilder", men hvis man ser bort fra det rent tekniske perspektivet, hva synes du er de viktigste egenskapene en filmfotograf har?

Jeg tror ikke nødvendigvis det har blitt enklere å skape fine bilder, men de teknologiske framstegene har gjort det mer tilgjengelig for flere som har lyst til å prøve seg. Det synes jeg er positivt. Jeg har vært så heldig å få skyte flere filmer på analog film og mener fortsatt det er gir meg en annen cinematisk kvalitet i forhold til hvordan man opplever bildet på lerretet. Jeg tenker for eksempel på hvordan emulsjonen fanger lyset som faller inn i et rom, skyer på himmelen, teksturen i menneskelig hud og at det analoge bildet alltid lever litt ekstra. Dette er og blir en smakssak, men det finnes mange verktøy i den digitale filmverdenen som får bildene dine til å etterligne ulike emulsjoners karakteristikk, allikevel kommer det aldri til å bli det samme. Når det er sagt blir jeg mer og mer glad i de digitale filmkameraene og de enorme mulighetene de gir meg som fotograf.

Som filmfotograf må man sette seg godt inn i historien man skal være med å fortelle. Det er viktig å ivareta regissørens visjon, og hvis man snakker det samme visuelle språket som regissøren din er så mye lettere å få til fine ting. Jeg har vært med på begge deler. Jeg tror alle filmfotografer, inkludert meg selv, får sitt eget uttrykk eller en måte å komponere bilder på som man forelsker seg i. Det er fint å ivareta sin egen måte å lage bilder på, samtidig tror jeg man hele tiden bør tilnærme seg filmens sjangerspråk og historien man skal fortelle. Det er i alle fall det jeg har erfart på de filmene jeg har skutt hittil, som har vært ekstremt forskjellige i både sjanger og form. Ellers er det lurt å være hyggelig mot alle du forholder deg til på en produksjon.

Det er ikke første gangen du jobber sammen med din bror, kan du nevne noen utfordringer og noen fordeler med et slikt familiært samarbeid?
I forhold til samarbeidet med Henrik tenker jeg kun på alle fordelene. Først og fremst er han en fotografs drøm og jobbe med. Henrik er utrolig visuell, en mester på iscenesettelse og vet utmerket godt hva han trenger. Samtidig gir han god plass til fotografen til å utfolde seg rent kunstnerisk og jobbe fram bildene hundre prosent. Det er et tett samarbeid om hvordan vi velger at historien og karakterene kommer ut gjennom bildene jeg lager for han. I tillegg er vi som oftest enige om hvilket formspråk som er riktig for filmene vi har gjort sammen og vi har veldig lik estetisk sans. Hvis vi er uenige noen gang er Henrik både regissør og storebror, mens jeg er fotograf og lillebror, og det er helt greit. Det er tross alt hans film jeg fotograferer og ikke omvendt.

Dere er et et relativt nytt produksjonsselskap med unge filmskapere i spissen, men har allerede høstet mye skryt for arbeidet deres. Kan du fortelle litt hvordan dere jobber og hvordan ser hverdagen til Filmbros ut?
Vi har gjort utrolig mye selv for å stable prosjektene opp på beina og fyller ulike roller i for-produksjonen. Vi har gjort mange filmer i forhold til hvor lenge vi har eksistert i bransjen og det er et resultat av masse hardt arbeid. I arbeidstimer gjør Henrik minst tre årsverk på et år og uten hans enorme kapasitet hadde vi ikke produsert noen ting.

Hvor ser du deg selv om 10 år?
Jeg forholder meg som regel til neste prosjekt jeg skal på, eller kanskje også det neste etter det igjen. Ti år er lenge til, men det overrasker meg veldig om jeg gjør noe annet enn å fortsatt jobbe som filmfotograf. Uten å sette meg for mange konkrete mål langt fram i tid fokuserer jeg hele tiden på å bli så god på det jeg gjør som overhodet mulig.

Har dere noen nye prosjekter på gang som det er lov å fortelle om?
Jeg skal blant annet skyte en spillefilm for Henrik til høsten igjen med Sven Nordin i hovedrollen. Det er en fantastisk spennende historie som er inspirert av virkelige hendelser i nyere tid som mange har et forhold til. Jeg ser veldig fram til å gjøre det prosjektet.

Hva var den siste filmen du så på kino, og hva synes du om den?
Den siste filmen jeg så på kino var «Kongens nei». Jeg synes filmen var ekstremt vellaget. Filmspråket var en imponerende balanse av et gjennomført rått dokumentarisk bildespråk og bilder som er så utrolig cinematiske og vakre. Det er helt kompromissløst gjort og derfor fungerer det såpass godt. En ektefølt, spennende og vakker film som underholdt meg i over to timer.

Sjekk ut Filmbros på nettsiden eller følg de på Facebook.