Grønnskjerm Intervju: Emilie Beck

Onsdag 20. april er det igjen Grønnskjerm på Parkteateret i Oslo. Emilie Beck presenterer filmen "Hallo, farvel"

Navn: Emilie K. Beck

Film: Hallo, farvel

Alder: 24 år

Hvor er du fra: Nøtterøy, Tønsberg

Fortell litt om deg selv
Jeg studerer dokumentarfilmregi på TV-skolen i Lillehammer, og lager fiksjon på samtidig med mitt eget lille filmselskap Ariel Film sammen med en god gjeng med jenter som elsker film. Jeg jobber både foran og bak kamera, men for tiden er det gøyest å lage egne ting.

Hva motiverer deg som filmskaper?
Historien man forteller og deler, og det visuelle og vakre med film. Det magiske med at man kan påvirke mennesker ved å spille på alle sansene er veldig spennende, og det er en ære å få lov til å jobbe med et så sterkt medium.

Kan du fortelle litt om ideene og tankene bak denne filmen?
Hallo, farvel er en kjærlighetshistorie om håp, og gamle minner der undertekst spiller en stor rolle. Hva mener de egentlig med det de sier? Ideen med split screen og at hele filmen er to one-takes var rett og slett et eksperiment for å se hvordan historien ble. Om det ble sterkere, om følelsene deres ble sterkere, og om man som publikumer føler seg mer inkludert når man ser begge to.Og jeg kjente heller ingen som hadde gjort det før, så det var veldig spennende og utfordrende å filme på to forskjellige lokasjoner samtidig, med to fulle crew, og 2nd unit regi hvor vi kommuniserte over telefon gjennom hele opptaksdagen for å skru kameraene på samtidig.

Hvordan var prosessen med å få laget denne filmen?

Jeg og co-regi, Guro Lepperød, har hatt lange leseprøver og manusmøter om hva slags karakterer vi ville utvikle, både med og uten skuespillerne Idun og Fredrik. Det var utrolig viktig for meg at vi hadde samme utgangspunkt så jeg trygt kunne slippe historien og kun håndtere én location mens hun håndterte den andre. Det var da viktig å jobbe med en man stoler på hundre prosent har samme visjon som deg for filmen. Det er samtidig utfordrende å slippe regien til noen andre, og ikke se før slutten av dagen. Noe som også var utfordrende var at både begge skuespillere,regi, foto og lys måtte være fornøyde med sin tagning samtidig, og det er utfordrende at alt skal klaffe uten å kutte tagningen. Plutselig kunne det være fokusproblemer, eller en lampe i bildet som kunne ødelegge på den ene siden så vi måtte bryte, og kanskje de følte det var det beste taket på den andre siden igjen. Sånne ting var vanskelig, men vi skøt ni-ti versjoner før vi ble fornøyde på begge sider. Jeg må også si at det var to fantastiske crew å jobbe med som virkelig sto i, som er veldig dedikerte og ivrige filmskapere. Da er det gøy å lage film.

Har du noen fremtidsplaner som filmskaper?
Selvsagt! Jeg har fått veldig smaken for dokumentar, og er veldig samfunnsengasjert så for øyeblikket er jeg i klippeprosessen på en dokumentar om menneskehandel i Norge, og en novellefiksjonsfilm om en jentegjeng i russetiden og presset rundt dette. Så det er nok å gjøre, og det er utrolig moro.

Hva synes du om grønnskjerm som visningsarena?

Jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å vise dette one-take eksperimentet på en filmarena der man kan diskutere og snakke om film, og valgene man har tatt som filmskaper.  Man kan bli bedre, og samtidig bli inspirert av andre filmskapere.

Filmen ser du onsdag 20. april på Parkteateret i Oslo. Dørene åpner 19.30!